Gesellschafterkompetenz in Unternehmerfamilien

I studien „Eierkompetanse i gründerfamilier – Aktuelle trender og utviklingstrekk“ (2022) analyserer Tom A. Rüsen, Ruth Orenstrat og Claudia Binz Astrachan den økende betydningen av kompetanse hos eierne som en sentral forutsetning for familiebedrifters langsiktige overlevelsesevne. På bakgrunn av strukturelle endringer, særlig økningen i antall familieaksjonærer som ikke er operativt aktive og overgangen fra eierledede til eierkontrollerte familiebedrifter, blir aksjonærkompetanse konseptualisert som en tverrgenerasjonell nøkkelkompetanse.

Studien utvikler en nyansert kompetansemodell som omfatter fire dimensjoner: entreprenørkompetanse, eierkompetanse, familiekompetanse og individuell kompetanse. Disse beskrives systematisk og klassifiseres etter deres relevans for ulike roller innenfor entreprenørfamilier. På bakgrunn av en empirisk undersøkelse av 218 entreprenørfamilier fra det tyskspråklige området sammenlignes ideelle forestillinger og faktisk praksis når det gjelder utvikling av kompetanse blant eiere (GKE). Resultatene viser at selv om man anerkjenner at GKE har stor grunnleggende betydning, er gjennomføringen ofte punktvis, tidsbegrenset og sterkt avhengig av familiens strategiske modenhetsgrad.

Et sentralt funn i studien er den tette sammenhengen mellom en eksisterende familiestrategi, velfungerende familieledelse og systematisk kompetanseutvikling. Entreprenørfamilier med en formalisert familiestrategi investerer betydelig oftere i strukturerte tiltak for kompetanseutvikling. Forfatterne utleder konkrete handlingsanbefalinger fra dette, for eksempel prioritering av GKE, fastsettelse av klare ansvarsområder innenfor familieledelsen samt bevisst utforming av lærings- og utviklingsprosesser. Studien gir dermed både en teoretisk fundert innramming og praksisrelevante impulser for profesjonaliseringen av entreprenørfamilier.